– Hva jeg så på gårdene under pandemien. DEL I

Det jeg har vært vitne til og dokumentert viser meg at måten disse dyrene behandles på er mer enn bekymringsverdig. Forholdene er sjokkerende. Selv for meg var det en vekker.
Møkkete gris i Skåne, Sverige. Desember 2019
Møkkete gris i Skåne, Sverige. Desember 2019 Foto: Clement Martz
Politiavhørsrom Foto: Sandstein, CC-BY 3,0 / Lagt på filter

“Av alle land, hvorfor valgte du Sverige?

Vi er jo et av landene med den høyeste standarden for dyrevelferd i verden”

spurte politimannen mens jeg ble avhørt etter å ha fotografert forholdene inne i en grisegård.

Foto: Sandstein, CC-BY 3,0 / Lagt på filter

Jeg spurte tilbake: «Er det å holde griser innendørs, ute av stand til å se dagslys, i trange, skitne og overfylte båser, mens de står i sine egne ekskrementer til de blir sendt til slakt ved 6 måneders alder som gir den høye velferden?».

Luftfoto åkerlandskap Foto Kenneth Aar

Det siste året har jeg vært på utallige svenske gårder, og dokumentert disse såkalte “høye velferdsstandardene” under pandemien.

Det jeg har dokumentert viser meg at måten disse dyrene behandles på er mer enn bekymringsverdig. Forholdene er sjokkerende.

Selv for meg var det en vekker.

Foto: Kenneth Aar

COVID-19 har påvirket husdyr over hele kloden. Selv om viruset i stor grad har blitt overført mellom mennesker, så har dyr som lever for å bli mat, også fått kjenne på konsekvensene. Millioner av husdyr har fått kjenne på viruset ved å bli begravet og brent levende, eller gjennom forverrede forhold på slakteriene.

Les også: Hva med dyrene under Coronakrisen

I Sverige, som de fleste andre land i verden, lever dyr som skal bli mat et liv i trange og overfylte fabrikker. Ifølge det svenske landbruksdepartementet har Sverige 63 000 gårder, og over 50 prosent av de svenske gårdene har dyreproduksjon. Hvert år produserer landet 2,6 millioner griser, 100 millioner kyllinger og 8 millioner eggleggende høner. Årlig kommer det 290.000 tonn kumelk fra svenske produsenter. Hva betyr disse produksjonstallene for dyrene som brukes?

Grisene

Video: Youtube 72-82 sekunder

Skitne griser i Skåne, Sverige. Foto: Clement Martz

Første gang jeg kom inn på en svinefarm, var det mørkt, støvete og lukten av griseavføring og ammoniakk slo mot meg – langt fra hva reklamen vil ha deg til å tro.

Du er vant til å se rosa små griser som leker utendørs.

Det jeg så var 10-16 griser fanget inne i små båser uten noe som stimulerer til aktivitet.

Da jeg gikk gjennom hallen, kunne jeg se øynene deres mens jeg passerte.

Jeg var nøye med å fotografere det jeg så.

Foto: Clement Martz

Grisegård utenfor Gøteborg. Foto: Clement Martz

Blant alt jeg opplevde var avfallsbeholderne utenfor gårdene det vanskeligste å være vitne til.

Foto: Clement Martz

Grisehale stikke ut av kontainer. Foto: Clement Martz

De er enkle å finne, ettersom de fleste av dem er malt rød.

Å skyve dekselet opp for å se hva som er inni, er scener som vil bli gravert inn i meg.

Foto: Clement Martz

Døde grisekropper som ikke klarte det, i oppløsning.

Enten klarte de det ikke på grunn av sykdom eller så vokste de ikke raskt nok for den nødvendige produksjonen.

Skrøpelige smågriser kastet i søpla etter å fått slått inn hodet.

Illustrasjon: Kenneth Aar

Dette er en lovlig metode for å avlive smågriser under 14 dager. Dette gjøres ved å gripe dem i bakbena og banke kroppene så hardt som mulig mot en vegg eller i bakken.

Men mødrene har det ofte ikke bedre. De blir blir regelmessig fiksert. Slik som denne moren som hverken kan reise seg eller snu seg.

Fiksering av purker ble forbudt i Sverige i 1988.

Likevel kan de fremdeles fikseres før eller etter fødselen i noen tilfeller hvis purken er syk, for eksempel.

Video: Clement Martz

Fiksering av purken skal redusere ihjelligging av smågrisene.

Med det forekommer likevel regelmessig, spesielt hvis smågrisen kommer under moren når de søker trøst og hun ikke klarer å snu seg.

Foto: Clement Martz

Selv om svensk dyreindustri er stolte av å snakke om sin minimale bruk av antibiotika, har jeg ofte vært vitne til syke og skadede dyr under kummerlige forhold. For eksempel biter mange griser hverandre på grunn av overfylte båser, og mangel på aktivitivisering. Sår blir deretter betent ettersom dyrene kan bli liggende i sine egne ekskrementer i flere dager av gangen. Disse infeksjonene skal behandles med antibiotika.

Gris med prolaps sladdet, fra undercoveraksjon på gård i Gøteborg September 2020 Foto: Clement Martz

Denne grisen var ikke i stand til å sette seg ned på grunn av prolaps.

Han ble satt alene i et avlukke, kun i stand til å hvile på de to fremre bena.

Länsstyrelsen ringte bonden. Han sa at dyret fikk antibiotika og at den ble holdt atskilt fra de andre grisene.

Foto: Clement Martz

I et land med noen av de høyeste velferdsstandardene i verden, ble denne forklaringen akseptert. Så vidt jeg vet, besøkte ingen fra det offentlige gården for å kontrollere dyret.

Bonden måtte til slutt avlive grisen, men jeg er fortsatt forbløffet over at dette ikke ble gjort tidligere. Hvordan kan et dyr med en enorm prolaps seigpines i flere dager når det ikke kan behandles? Hvorfor holdes ikke bonden ansvarlig for dyrene?

Dette er standardforholdene

Gris som ligger. Foto: Clement Martz

Basert på det jeg har sett på mange ulike gårder, skjer dette regelmessig.

Dette er standardforholdene. Overfylte og skitne fjøs med mangel på stimulering og komfort.

De fleste svinegårder jeg besøkte hadde ikke strø for grisene å legge seg på.

I stedet hadde de betonggulv fylt med avføring.

Foto: Clement Martz

Spørsmålet blir: Hvorfor er det ikke hyppigere inspeksjoner? Selv om griser blir avlet for å bli slaktet, burde det fortsatt være en viss standard. Hvis dette hadde vært gjort mot en hund eller en katt, ville dyret blitt fjernet fra eieren. Deretter ville eieren blitt siktet for misbruk.

For å være rettferdig mot svensk dyrehold, så skjer ikke dette kun i Sverige. Jeg har besøkt gårder i flere Europeiske land. Der fant jeg lignende forhold.

Dessverre er det ikke kun griser som blir utsatt for slike forhold, men også andre husdyr som kyllinger.

De skal det handle om i neste del.