– Hva jeg så på gårdene under pandemien. DEL 2

Hvordan har høner og kyllinger det i kyllingindustrien? Clement Martz har gått undercover for å kartlegge nettopp det.
Høne som dør Foto: Clément Martz

I del 1 av «– Hva jeg så på gårdene under pandemien.» Fortalte jeg om grisene.

Denne gangen skal vi ta en nærmere titt på fuglene på de svenske gårdene jeg oppsøkte.

Video: Youtube 3-15 sekunder

La meg begynne med å gjenta meg selv:

Det siste året har jeg vært på utallige svenske gårder, og dokumentert de såkalte “høye velferdsstandardene” under pandemien.

Det jeg har dokumentert viser meg at måten disse dyrene behandles på er mer enn bekymringsverdig.

Forholdene er sjokkerende.

Selv for meg var det en vekker.

Foto Viveka Rosin, Pixabay

Ifølge det svenske landbruksdepartementet produserer landet 100 millioner kyllinger og 8 millioner eggleggende høner. Hva betyr disse produksjonstallene for fuglene?

Broilerkyllinger og egghøns

Mitt første møte med eggindustrien var på en såkalt frittgående gård.

Video: Youtube 126-132 sekunder

Nei.

Ikke slik man ser på reklamen.

Men et stort støvete skur…

Med 15 000 fugler stuet sammen, uten anledning til å gå utendørs.

Video: Youtube 102-119

Det kunstige lyset, som lyser kontinuerlig, stimulerer hønene til å produsere så mange egg som mulig.

Da jeg gikk gjennom gården med konstant støy fra tusenvis av høner, så jeg ei høne på bakken som sakte døde.

Halsen hennes hang ned, øynene gikk langsomt igjen.

Så pustet hun tungt før hun snudde hun seg brått – og tok et siste åndedrag.

Da jeg så høna dø, der hun desperat forsøkte å klamre seg til livet,

viste jeg at uansett om høner er frittgående eller i bur, så er de i et miljø som er skadelig for dem.

Overstimulering av eggleggende høner har også en negativ innvirkning på helsen deres. Høner som legger egg har blitt avlet til å produsere opptil 300 egg i året, da deres forfedre bare ville produsere ca 10 til 12 egg per år. Dette skaper stort stress på kroppene deres for disse råvarene og mange dør på disse gårdene på grunn av det, selv før de blir gasset eller sendt til slakt når eggproduksjonen bremser ned.

Broilerkyllinger, som er til for å bli kjøtt, har også dårlige kår og får store helseproblemer.

Kyllingene får bare leve i opptil 35 dager før de sendes til slakt.

I likhet med egghønene stimuleres slaktekylling konstant av kunstig lysrytmer.

De får alltid tilgang på fôr for vokse raskest mulig.

Broilerkylling som ikke klarer å stå

Bare etter få dager begynner de små kyllingene å lide av veksten.

Foto: Clement Martz

Video: Husdyrnytt

Jeg har vært vitne til dager gamle kyllinger som ikke klarer å stå på sine egne ben og som må legge seg ned i sin egen avføring.

Jeg har sett dem gispe etter luft mens lungene sakte kollapser.

Video: Clement Martz

Døde kyllinger i container Foto: Clément Martz

De som ikke overlever til slakt, blir kastet i en container utenfor gården. Disse forholdene er ideell grobunn for en fremtidig pandemi.

Se sammenhengene

Europa henger sammen
Foto: Andras Barta, Pixabay

Å utføre etterforskningsarbeid, spesielt under koronapandemien, har vist meg hvordan dyr blir mishandlet på gårder. Selvfølgelig bekymrer smittefaren meg. Skjønt, roten til problemet er ikke så mye potensialet for spredning av COVID-19, eller andre zoonotiske sykdommer, men snarere det uhygieniske miljøet så mange dyr lever i til å begynne med.

Selv med “verdens beste landbruk” ble 1,3 millioner svenske kyllinger nylig avlivet på grunn av et fugleinfluensautbrudd. Et Salmonella-utbrudd i Sør-Sverige resulterte i 5000 avlivede griser.

Vi står nå overfor to problemer. På den ene siden lider dyrene under forhold som ingen burde tvinges til å leve under. På den andre side skaper vi grobunn for fremtidige pandemier som kan bli ende enda mer dødelig enn den vi for øyeblikket står i. Kanskje det er på tide å seriøst vurdere det faktum at oppdrett av dyr i fabrikker er like mye et helseproblem som det er et moralsk spørsmål.

Følg med på Maxmedia. I neste del skal det handle om kuene.