Ninas Hen Haven i trøbbel

bella fra hen haven, en høne
Bella fra Hen Haven
Foto: Hen Haven

Hen Haven, drevet av Nina Dahl Klepsvik er i trøbbel. Nina har har vært veganer i over 10 år og ber nå om hjelp til sin mini-frigård for høns.

Trøbbel i paradis

Jeg har allerede tømt alle private midler og har også tatt opp flere lån, tidligere, for å dekke alt av veterinærkostnader, men nå har jeg ikke mulighet til å få mer lån og er derfor avhengig av hjelp utenfra for å dekke dyrenes behov.

En frigård for høns

Nina kommer opprinnelig fra Jessheim og Gardermoen, men er bosatt i Telemark. – Jeg har bestandig vært dyreverner og vegetarianer siden jeg var barn, men ble ikke veganer før for 10-11 år siden. Nina driver Hen Haven en frigård for høns. Det vil si en gård hvor dyrene hvor de får leve ut livene sine på sine egne premisser, så langt det lar seg gjøre for domestiserte høns. –Her blir de ivaretatt og verdsatt som individene de er, og kommer aldri til å bli utnyttet eller brukt for noe, sier Nina. Det eneste målet med frigården er å gi hønsen som bor her gode liv.

Hverdag i Hen Haven

– En vanlig hverdag starter rundt syv om morgenen. Da er det tid for medisiner, for de som trenger det. Så får alle rene vanndunker, ferskt vann og påfyll av mat, før bæsjen vaskes og/eller fjernes fra innebur og hønsehus. En gang i uka, skiftes flisen ut i hønsehuset og de får helt rent rom, og cirka hver andre uke, vaskes alt ned. I og med at noen høns her har spesielle behov, bor disse inne med meg sånn at jeg kan holde et tettere øye med dem, inneburene vaskes ned hver dag.

– Så er det tid for å sjekke hvem som trenger en liten vask der bak. Spesielt hønene fra industrien har en tendens til å få avføring sittende fast der. Da kan huden bli sår, så dette må vi ta i hvert fall noen ganger i uka. Noen må vaskes hver dag. Nå på vinteren tar jeg også mat og vann inn fra hønsehuset om kvelden, så dette må ut igjen på morgenen.

– På sommeren er dette tiden de kommer ut på. Når alle er friske, er det ikke mer som må gjøres før omtrent kl. tre på dagen – da det er ny medisintid for de som trenger dette. På kvelden legger de fleste seg selv. De som bor inne bæres inn. Dette er vanlig rutine når alle er friske, men denne vinteren har mange plutselig blitt syke. Nå har jeg faktisk omtrent like mange høns inne som ute. Etter medsiner gjøres kveldsburene klare. Noen får hjelp til å komme opp på vaglene, mens andre har blitt nødt til å sove i seng i stedet.

– Hønsen har sin egen, store luftegård på sommeren, som er sikret mot angrep fra alle typer rovdyr. Derfor kan de fint lufte seg uten tilsyn, men både hønsen og matmor setter stor pris på kontakten. Så Nina liker å sitte ute med de så mye hun kan. Høns er veldig følsomme og kjærlige dyr som danner sterke bånd når de føler seg trygge, så de koser mye. – Når de ser meg kommer de meg løpende i møte, og krangler ofte seg i mellom om hvem som skal sitte på fanget. 

Starten på Hen Haven

– Det hele begynte da jeg leide bolig hos noen som hadde høns, men som ikke var snille mot hønsen sin. Da de etter kort stund med høns bestemte seg for å reise vekk ett år, og begynte å snakke om å hugge hodet av unge, friske høns som de hadde på gården tilbød jeg meg heller å se til de dette året.

– Jeg kunne absolutt ingenting om hønsehold, men tenkte som så at, det er bedre å ha noen som bryr seg om de, og som lærer på jobben, enn å være død. Slik var det at jeg også oppdaget hvor fantastiske, følsomme, kloke og intelligente dyr høns egentlig er, og mens jeg lærte å ivareta disse på en god og forsvarlig måte, lærte jeg også mer og mer om hvordan høns i industrien virkelig har det.

– Individer som var like intelligente, følsomme og kjærlige som disse hønsen jeg hadde omsorgen for, men som aldri en dag i livet får oppleve å bli behandlet med omsorg og kjærlighet som de så sårt trenger og har behov for. Jeg fikk en veldig trang til å gjøre en forskjell for disse også.

– Da jeg kort tid etter måtte flytte på kort varsel, og endte opp som leieboer på et lite småbruk med plass til flere høns, tok jeg kontakt med «Landbrukets hus» i kommunen. Der fikk jeg vite hvilken bonde som snart ville «sanere» og bytte ut bestanden sin, og fikk lov til å hente noen der, kvelden før de skulle miste livet.

– Mine åtte høner fra eggindustrien er en liten dråpe i havet i forhold til alle de lidende sjelene i eggindustrien, det var en dråpe i havet bare fra denne gården. Men jeg har også en tanke om at, skal det være verdi i å redde de, så må også oppfølgingen være av høy kvalitet. Det er både dyrt økonomisk og fysisk krevende å ta vare på så syke dyr som disse var da de kom til meg. De første månedene var det stell omtrent døgnet rundt hele ukene, inntil helsen og psyken hadde stabilisert seg for de fleste. Men dette var altså begynnelsen.

– Jeg klarte også å forhandle ut fem av hønsen som kom fra det dårlige hobbyhønseholdet, så til sammen var de 13 høns, nå er bare 10 igjen.

høne fra hen haven
En av Hen Havens medlemmer.
Foto: Hen Haven

Hvorfor akkurat høner?

– Høns er blant de verst mishandlede dyrene i hele industrien. De er alt for ofte diskreditert som dumme, og nærmest følelsesløse «objekter» man kan gjøre med som man selv ønsker. Dette er en forferdelig feil oppfatning om høns som faktisk er både veldig intelligente og svært emosjonelle, følsomme og kjærlige dyr, som også knytter svært sterke bånd til hverandre, og til oss, om vi gir de en sjanse til å bli trygge. Det er ingen forskjell på en hund eller katt i nød eller høns. De har lik kapasitet til å lide og lik kapasitet til å glede seg og nyte, føle og vise kjærlighet osv. Så hvorfor ikke akkurat høner?

– Jeg ønsker å få et oppgjør med specismen som råder i samfunnet, som tillater oss å behandle en art så grusomt som høns (blant annet) blir behandlet.

Energi, følelser og gjeld

Det krever mye, men Nina gjør det fordi hønene trenger hjelp, og fordi de lider enormt som følge av hva mennesker har utsatt dem for, og fortsatt utsetter dem for. – Jeg brenner for å hjelpe alle som er i nød og har det vondt, og disse dyrene er, som sagt, blant de som lider verst.

– Det er umulig å la være å bli inderlig glad i disse fantastiske individene når man virkelig lærer de å kjenne for den de er! For meg er det ingen forskjell på kjærligheten til en høne eller hane kontra kjærligheten mange føler for sine kjæledyr og familiemedlemmer.

Du sier du bruker mye tid og penger på veterinær, har ikke hønene det bra hos deg da?

– Hvorfor trenger katter og hunder veterinær? Hvorfor trenger du og jeg å gå til legen? En del av det å gi de god omsorg og godt stell, er nettopp tilgang til veterinær.

Nina forteller at domestiserte høns dessuten er avlet frem på en sånn måte at de får genetikken sin vendt mot seg. De er blant annet avlet til å legge mange ganger mer egg enn kroppene deres er kapable til å håndtere.

– Spesielt rasene som ofte tituleres som «superleggere» (de rasene som blant annet brukes i egg industrien), er avlet, via selektiv avl til å legge opp til 30 ganger mer egg enn det som er naturlig for dem. Hønas ville motstykke, Rød Jungelfugl, legger i snitt 10-15 egg i året fordelt på to ganger. Hun legger egg av samme grunn som alle andre fugler, for å formere seg.

Domestiserte høner legger opp til 300 egg i året, altså nesten ett egg i døgnet. I tillegg til å tappe henne for mye næring, som blant annet fører til benskjørhet, fører denne overdrevne eggleggingen også til et vel av skader og alvorlige, smertefulle sykdommer. Kreft i eggleder er vanlig, og så ekstremt hyppig hos eggleggende høner, at forskere nå har begynt å se til forekomsten av kreft i reproduksjons organene hos høns for å forstå mer om kreft i reproduksjonsorganene hos menneskelige kvinner.

– Andre svært smertefulle og vanlige følger av denne overdrevne eggleggingen er EYP, det vil si at uferdige eggrester setter seg fast i eggleder. Ofte «koker» det hardt av kroppsvarmen og lager propper og betennelser, proplapser. Det vil si at innvollene tyter ut av cloaca, gjerne også med mye blod og puss, dette igjen skaper farlige og smertefulle betennelser. I tillegg er det er stressende for høna å legge alle disse eggene. Når høna er 18 måneder gammel, har hun allerede hatt flere eggløsninger enn mennesker har et helt liv. Derfor er det viktig, både for dyrenes helse og livskvalitet å få stoppet denne overdrevne eggleggingen. Dette gjøres ved å gi de et hormon implantat, suprerlorin.

– Disse implantatene er dyre og må fornyes omtrent hver sjette måned. Jeg har allerede tømt alle private midler og har også tatt opp flere lån, tidligere, for å dekke alt av veterinærkostnader, men nå har jeg ikke mulighet til å få mer lån og er derfor avhengig av hjelp utenfra for å dekke dyrenes behov.

– Dessverre er det også sånn at selv med alt av omsorg, kjærlighet, god næring og tett oppfølging, og selv om man kan få de på bena igjen etter et intenst og kort liv i industrien, er de fortsatt så hardt behandlet de månedene de tilbringer der at de vil alltid ha med seg konsekvensene av det de har vært igjennom. Det betyr ikke at de ikke kan ha gode liv med god livskvalitet, men de trenger ekstra oppfølging og litt mer tilrettelegging. Man vet heller aldri når fortiden henter de inn igjen, og skader og sykdommer som har ligget latent viser seg blomstrer opp igjen.

Innsamlingsaksjon

Nå har Nina starter en innsamlingsaksjon på Fundrazr. Hittill har hun fått gode tilbakemeldinger på innsamlingen, der 11 stk har donert, og selv om det er mange positive kommentarer som ønsker henne lykke til er hun ikke i mål enda.

– I vinter har flere av hønsen plutselig blitt syke og trenger derfor utredning og behandling hos veterinær. Jeg vet ikke enda hvor mye alt dette kan komme til å koste. Flere av de har allerede vært hos veterinær, men pengene strekker rett og slett ikke til for å dekke behovet.