Vaksinene kommer. Hva nå?

Foto: Kangbch Pixabay
Foto: Kangbch Pixabay

Vaksinene kommer og godt er det. Men det underliggende problemet har vi enda ikke tatt inn over oss: Dyrefabrikkene.

De foreløpige studiene virker lovende. Likevel har vi har ingen informasjon om hvor lenge disse vaksinene vil virke. Det er stor grunn til å tro at Covid-19 blir en sykdom vi aldri blir kvitt, men som kommer i bølger hvert år. I forrige uke fikk vi vite at viruset hadde mutert hos mink. Hvor godt vil de vaksinene vi nå utvikler fungere på disse muterte versjonen av viruset? Dårlig, skal vi tro Danske myndigheter som har analysert det nye viruset.

Det underliggende problemet: Dyrene i fabrikkene

Mange av dyrefabrikkene i Norge huser titusenvis av dyr som lever hele sine liv innesperret i skitne og støvete haller.
Video: Husdyrnytt

Det er skrevet i det uendelige om viruset som nå påvirker oss alle. Likevel har årsaken til viruset nesten ikke blitt nevnt. Joda det fleste er klare over at det trolig dukket opp i et såkalt våtmarked i Wuhan. Men det som få fokuserer på er at de samme forholdene eksisterer nærmest over alt på denne kloden. Selv i Norge finnes det tusenvis av dyrefabrikker.

Mink med avbitte ører og hodeskade
Mink med avbitte ører og hodeskade, på farmen til rekrutteringsansvarlig i Rogaland Pelsdyralslag. (2010).
Foto: Nettverk for dyrs frihet / Dyrebeskyttelsen Norge

Danske medier melder om at den danske pelsindustrien har begynt å drepe sine 17 millioner mink. Så kom beskjeden. Vedtaket fra den danske regjeringen var lovstridig. Ikke med tanke på dyrene selvfølgelig, men industrien. Samme dag varslet seks land blant annet Sverige, Danmark og Tyskland om utbrudd av fugleinfluensa. Det betyr at ingen fugler nå kan luftes ute i disse landene. Men ikke fortvil, det var det kun noen få prosent som kunne fra før. Ingenting nytt der altså.

Pest og plage

De fleste griser lever i trange omgivelser innendørs hele livet, ideelle forhold for nye sykdommer.
Foto: Aussie Farms, X project

Tidligere i år ble Afrikansk Svinepest påvist hos villsvin i Tyskland. Asia og Øst-Europa har avlivet hundretusenvis av dyr. Nå står trolig resten av Europa for tur. Sykdommen er utrolig smittsom og nesten 100% dødelig for dyrene i følge Veterinærinstituttet. 

Dyretragediene står altså i kø. Likevel nekter de fleste av oss å innse problemet. Flere sykdommer som hopper mellom arter kommer. Disse såkalte zoonotiske sykdommene dukker opp igjen og igjen. Årsaken er åpenbar. Derfor har Danmark vært tydelige på at de skal forby pelsdyr. Hvorfor vi skal stoppe der er uklart.

Vaksinene kommer og godt er det. Men det underliggende problemet har vi enda ikke tatt inn over oss. Dyrehold er ikke forsvarlig. Man kan ikke rettferdiggjøre det som foregår på noe som helst nivå, annet enn tradisjon og profitt for noen få.

Noe verre er allerede varslet.

Om ikke pandemier som kan tvinge nasjoner i kne var nok. Har vi enda verre utfordringer i sikte. Vår vannvittige behandling av dyrene har dessverre enda en grusom konsekvens.

Resistente bakterier.

Bakterier
På verdensbasis er dyrehold den klart største forbrukeren av antibiotika. Dyreindustrien bruker 4 ganger så mye antibiotika som alt annet tilsammen. Foto: Nayda Il, Pixabay

Den største pådriveren av resistente bakterier er uvettig antibiotika bruk. I Norge benyttes det heldigvis svært lite antibiotika på dyr. Men hva hjelper det? Over 80% av all antibiotika i verden benyttes av dyreindustrien. Ironisk nok ikke for å behandle syke dyr, men for å få de til å vokse raskere og holde de friske. Konsekvensene er nesten uforståelig omfattende. Med resistente bakterier blir det slutt på rutineinngrep som blindtarm, keisersnitt og hjerteoperasjoner. Hals og lungebetennelser blir på nytt dødelige. Enkle, små risper og sår kan være en dødsdom. Allerede finnes det en antibiotikaresistent tuberkolose. Den dreper fem hundre tusen mennesker hvert år. Mest sannsynlig har du ikke hørt om det en gang.

Noe så banalt som å trekke en tann kan gi betydelig risiko for dødsfall når antibiotika ikke virker lengre.
Foto: Michal Jarmoluk, Pixabay

Zoonotiske sykdommer og resistente bakterier er noen av de mest fryktede konsekvensene i vår levetid. WHO regner med 10 millioner mennesker vil dø av resistente bakterier hvert år fra 2050 om vi ikke gjør noe. Til sammenligning så dør 9,5 millioner av kreft hvert år.

Det verste til slutt – Et menneskelig grunnsyn

Alle disse konsekvensene er utledet fra ett menneskelig grunnsyn: Alt og alle i verden kan drepes, ødelegges, slavebindes og utnyttes. Så lenge vi får det som vi vil. 

Det er på tide vi gjør opprør mot dette grunnsynet som den avguden det er.

Resistente bakterier er likevel bare starten på våre problemer. Ettersom vi enda ikke har tatt grep vil problemene bare fortsette å tårne seg opp. Vi sitter i et synkende skip. Enkelte nekter å tettet hullene. Grunnen er at de tjener penger på å selge vannet som renner inn til oss andre.

Vårt groteske misbruk av dyr og natur har enda en konsekvens som du kanskje ikke har tenkt over enda. Klimaendringer. 

Beregningene som er omtalt hittil forutsetter at vi ikke opplever omfattende samfunnskollaps.
Foto: Pixabay

Innen 2050 har trolig global oppvarming økt med 2 grader.  Du tenker kanskje at en gjennomsnittlig økning på noen få grader ikke er så ille. Men skjult i disse gjennomsnittene ligger ekstreme værhendelser. Dødelige hetebølger. Kraftige regnbyger som visker ut hus og infrastruktur. Tørke som utsletter avlinger. Hendelser som vil være mye mer skadelige og farligere enn de små endringene i snitttemperaturen skulle tilsi.

Oppvarmingen vil i følge en rapport fra Verdensbanken fordrive ytterligere en milliard mennesker på flukt. Dette er i tillegg til de 80 millioner vi har i dag.

Om du er bekymret for radikaliserte unge menn og kvinner som tar til våpen for det de ser på som urettferdighet og undertrykkelse, så har du en mørk fremtid foran deg.

Løsningen

Utrolig nok er en stor del av løsningen som stopper pandemier og resistente bakterier også løsningen mot klimaendringer. Å la naturen, skogene, havene og dyrene gjennville seg er en av de viktigste verktøyene vi har. 

Attenborough bruker sterke bilder for å få oss til å forstå alvoret.

David Attenboroughs seneste dokumentar, som blir kalt tiårets viktigste, tar til orde for nettopp dette. Kjernebudskapet er at vi må frede natur og la den komme tilbake. Men selv Attenborough har problemer med å slippe taket helt i det gamle tankesettet. Budskapet er i grunn: Alt vil ordne seg om vi bare viser enda litt mer måtehold. Vi har sett budskapet mange ganger før. Nå derimot er tiden for slikt over. For selv om vi har snakket om måtehold, har vi aldri praktisert det. Dokumentaren forteller oss at vi kan frigjøre halvparten av all dyrket mark om vi reduserer vårt “forbruk” av dyrene. I tillegg sier Attenborough at vi bør frede en tredjedel av alle hav. Slik som Storbritannia har gjort altså. Dessverre uten å lykkes i særlig stor grad. Hvordan slikt måtehold skal beskytte menneskeheten mot de andre to truslene nevnes heller ikke.

Spørsmålet blir: Hvorfor ikke slutte helt? Fakta er at den eneste veien ut av uføret er å slutte å misbruke natur og dyr. På verdensbasis beslaglegger dyreindustrien 80% av all dyrkbar mark, men produserer kun 18% av kaloriene. Slutter vi å misbruke dyr kan vi frigjøre 78% av all dyrket mark og 100% av havene. Likevel vil vi ha nok og sunn mat til alle.

Istedet for endeløse åkere med monokultur kunne vi latt naturen gjennville seg.
Foto: Evgeni Tcherkasski, Pixabay

Selv norske myndigheter innrømmer at Norge vil bli mer selvforsynt om vi legger ned hele dyreindustrien. Mens nærmere 70% av landbrukssubsidier går til dyreindustrien. Nedleggelsen vil kunne gjøre 2% av Norges befolkning arbeidsledige. Samtidig må vi huske at omleggingen til planter vil flytte subsidiene over til planteproduksjon. Sett dette opp mot dagens situasjon, hvor store deler av norsk arbeidsliv er i fare for å kollapse. Da blir regnestykket enkelt.

Vi, menneskene, har skapt en verden der vår komfort og velferd er bygget på utnyttelsen av natur, dyr og hverandre. Vi har lenge trodd at vi kan gjøre hva vi vil uten konsekvenser. Nå vet vi bedre. Den arrogante rovdriften av naturen har ført oss til et punkt der vår egen overlevelse står på spill. Vi kan ikke fortsette som før. Det handler ikke lenger om et personlig valg. Det handler om en moralsk plikt. Det handler om vår eksistens