Konsentrasjonsleirer og konstant overvåkning

Kina Tortur og overvåkning
Illustrasjon: Kenneth Aar

Hvordan Kinas fryktregime bruker fengsling, tortur og overvåkning for å undertrykke en av sine minoriteter, Uigurene.

Video fra september 2019 viser mange uiguriske menn som sitter på bakken på en togstasjon.








De venter på å bli transportert videre.








De har bind for øynene, barberte hoder og armene deres er lenket bak ryggen.








Rundt dem står vakter og passer på.

Behandlingen viser seg å ikke være et unntak. Den er en del av en systematisk behandling av et helt folkeslag.

Video: Youtube 31-40 sekunder

Da opplysningene om konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen fikk se dagens lys under andre verdenskrig, ble verden sjokkert.

Grusomhetene som en stat var i stand til å påføre mennesker var overveldende.

Andre verdenskrig sluttet i 1945. Man skulle tro at verden hadde lært noe fra den gang.

Kina derimot er villig til å gå langt for å få folket sitt til å adlyde.

Hvor langt er resten av verden villige til å la det fortsette før de gjør noe?

Video: Youtube 8 – 20 sekunder

Hvem er uighurene?

Cirka 5247 kilometer fra Oslo i det nordvestlige Kina ligger den autonome Xinjiang regionen, kjent også som Øst-Turkestan. Xinjiang er den største regionen i Kina, fire ganger større enn Norge og en sjettedel av Kina. Regionen er lite befolket og rik på naturressurser blant annet 38% av Kinas kull og 25% av Kinas olje og naturgass.

Ethnic Uighurs are seen during a protest against China near the Chinese Consulate in Istanbul, Turkey, December 15, 2019.

Den etniske befolkningen i Xinjiang kalles uigurer.

Uigurene er en tyrkisk og muslimsk minoritet i Kina på cirka 10-12 millioner.

Foto: Shutterstock

Hvis du ikke har hørt om dem, er det ikke din feil. Kun noen få visste om deres eksistens før 2017.

En dag på en “omskoleringsleir”

I lang tid, var Kina taus om leirene. Etter at informasjon om dem lekket ut i vestlige media, skiftet staten strategi. Nå er leirene kalt “opplæringssentre”. Der får uigurene lære mandarin (det offisielle språket i Kina eller det vi kaller kinesisk). De får også yrkesopplæring slik at de ikke blir “terrorister”. De kinesiske myndighetene mener at de ikke trenger å vente på at folk begår terrorisme. De kan heller straffes og indoktrineres på forhånd.

For å stanse ryktene, i 2019 inviterte Kina vestlige medier i en spesiell utvalgt visningsleir.

Video: Youtube 80-90 sekunder

Der sang og danset “studentene” med stive smil, kledd i sine tradisjonelle folkedrakter. De spilte basketball og malte malerier. Også fortalte de hvor takknemlige de var. Takknemlige for opplæringen og omsorgen gitt dem fra den kinesiske staten. Bak høye murer og under sterk overvåkning.

Bak fasaden

I virkeligheten er forholdene  i “omskoleringsleirene” langt fra idylliske. Fra morgenen til kveld, er uighurene i leirene tvunget til å høre på indoktrinerende taler om hvor flott det kinesiske kommunistiske parti og det leder (og Kinas president) Xi Jinping er. I løpet av en dag er det flere økter med hjernevasking holdt på mandarin. Uigurene i leirene får ikke lov til å snakke sitt morsmål eller snakke med hverandre utenfor “skoletimene”. På slutten av øktene blir de spurt om det finnes en Gud og de må svare “nei”. De får ikke spise før de synger sanger til ære for Kina og kommunistpartiet.

Regimet i leirene er militant og de hygieniske forholdene elendige.

Video: Youtube 80-105 sekunder

Det er mye folk som deler lite plass, men det er ikke det verste. Det er kommet flere opplysninger om regelmessig tortur, trakassering og seksuell vold. Kvinner som har kommet seg ut av leirene forteller om at de fikk medisinering som førte til manglende menstruasjon. Andre har blitt tvangssterilisert på sykehus. Atter andre er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Flere av de som trengte medisinsk hjelp fikk den aldri. De ulydige fangene blir satt i isolat i dages eller ukevis. De går rundt med lenker rundt anklene eller må sitte i timevis i en fiksert stilling på en «tigerstol» av metall. Det er tortur i seg selv.

Ingen forventet derimot at at Kina skulle forsvare seg med å si at stolene er komfortable. Som om det hele var tatt ut av en Monty Python sketsj.

Video: Youtube 55-62 sekunder

380 konsentrasjonsleirer

Fra satellittbilder kan man se at det finnes 380 fengsellignende bygninger i Xinjiang, og nye blir bygget hele tiden.

kashgar leir åpnet januar 2020 satellittbilde Google Maps

En ny konsentrasjonsleir på 60 mål bygget ved siden av en yrkes- og teknisk skole i nærheten av Kashgar, Xinjiang.

Den ble åpnet «så sent som i januar 2020.» Den har en omtrentlig kapasitet til 10.000 mennesker.

Bilde: Maxar / Google Earth via ASPI.

Kina passer nøye på at ingen informasjon om forholdene i Xinjiang skal lekke ut i utenlandske medier. Journalistene som kommer til Xinjiang, spiller katt og mus med politiet. De blir etterfulgt og hindret på en eller annen måte fra å få vite hva som skjer. Hvis de filmer på gaten, blir de stoppet av politiet. Som så sjekker hva de gjør og sletter videoene.

Det krever ikke mye å havne i en konsentrasjonsleir

Man kan lure på hvilke forbrytelser man har gjort for å havne i en konsentrasjonsleir. Svaret er at det ikke kreves mye. Amnesty International har intervjuet mer enn 100 uighurer i utlandet hvis slektninger i Kina har forsvunnet. De har også intervjuet uighurer som har vært i disse leirene. I følge Amnesty kan noen bli sendt dit på grunn av å ha “unormalt” skjegg, å bruke slør eller skjerf for å dekke til ansiktet eller håret, å be til Gud, å faste og ikke drikke alkohol, å eie bøker eller artikler om Islam og den uigurske kulturen. Det blir også sett på som en forbrytelse å reise til utlandet for jobb eller studier, spesielt til land der muslimene er i flertall. Det å ha kontakt med folk utenfor Kina regnes også som mistenkelig.

Å ha WhatsApp installert på mobilen kan også gjøre at du havner i konsentrasjonsleir.

Siden appen krypterer meldingene dine klarer ikke myndighetene å overvåke kommunikasjonen din.

Video: Facebook 45-56

Ideologisk hjernevasking er bare starten

Etter 12-15 måneder flyttes de til en annen leir i 6 måneder for yrkesopplæring. Etter yrkesopplæringen kan man bli sendt til fabrikker andre steder i landet og tvunget til å arbeide der.

Video: Youtube 180-190 sekunder

På disse fabrikkene blir uighurene holdt adskilt fra de andre arbeiderne. Der blir de også nøye holdt øye med og får mindre betalt enn andre kineserne. Til og med når man blir sluppet ut, er man ikke fri. Man er fremdeles mistenkt og blir fulgt opp av den kinesiske staten. Et “feilsteg” og så risikerer man å havne tilbake i en konsentrasjonsleir.

Livet utenfor leirene

Livet er ikke noe lettere for uighurene som lever utenfor konsentrasjonsleirene. De lever under konstant og total overvåkning og frykt. Familiene til de som er sendt i leir, er også overvåket. De får tildelt kinesiske tjenestemenn å holde øye med dem. Slike familier har større risiko for å selv bli sendt i leir. Barn med foreldre i leir blir samlet av myndighetene og sendt til å bo på internat barnehager og skoler der de selv blir utsatt for ideologisk hjernevasking.

70-84

Kvinner blir tvunget til å ta abort.

Tvangssterilisering praktiseres i stor skala. Fødselstallene  blant uigurene i regionene Hotan og Kashgar har stupt med 60% fra 2015 til 2018.

Video: Youtube 70-84 sekunder

Moskeene er blitt stengt eller jevnet med jorda. Tradisjonelle uigurske nabolag og kirkegård er blitt også blitt gruslagt.

Video: Youtube 90-100 sekunder

90-100

Ekstrem overvåkning

I Xinjiang har overvåkningen blitt ekstrem til og med sammenlignet med resten av Kina. I byenes gater henger overvåkningskameraer ved hver femtiende meter.

0-21

I Xinjiang har overvåkningen blitt ekstrem til og med sammenlignet med resten av Kina.

I byenes gater henger overvåkningskameraer ved hver femtiende meter.

Video: Youtube 0-21 sekunder

0-20

De er koblet til ansikts gjenkjennende programmer som sender opplysningene videre til et stort datasenter. Ved hver 500 meter er det sperringer og kontrollpunkter.

Gatene er fulle av politifolk og sjekkpunkter. Der man må identifisere seg med ID kort og få ansiktet sitt skannet av kamera. Du må også få installert apper på mobilen som spionerer på deg.

I tillegg har Kina oppfordret kinesere fra andre deler i landet til å flytte til Xinjiang. Fra å være den største folkegruppen i regionen (90% i 1949), teller nå uighurene 45% av befolkningen der. De etniske kineserne er blitt nesten like mange. Det i seg selv er en kilde til sosial uro i regionen. Den samme strategien er blitt brukt av Kina også i Tibet.

De etniske kinesere får som regel nytte av statens investeringer i regionen og de gode stillingene som følger med. Uighurene får ingenting. De får heller ikke delta i styringen av området.

Uighurer i utlandet

Utenfor Kina bor det cirka 1–1.6 millioner uigurer. Mange av de som bor i utlandet, har familie i Kina. De er redd for at familien deres kan bli straffet fordi de selv har flyttet til utlandet. På grunn av det har uigurene i utlandet sjelden eller ingen kontakt med familien i Kina. De kan bare gjette hva som skjer med dem.

Slekten i Kina kan bli truet også hvis de kritiserer Kina i de nye landene sine.

Slik som Muetter Iliqud.

Hun skrev en anonym artikkel i Bergen – så ble plutselig bestemoren i Kina advart av politiet.

– Siden Kina har innført en ny lov om at hver kinesisk bedrift og kinesisk borger er forpliktet til å overlevere informasjon til staten, så er det lettere for kinesiske myndigheter å tvinge kinesere å utføre spionasje, sier Adiljan Abdurihim, sekretær i Den norske Uigurkomitéen i Norge til TV2.

Uigurer også i andre land i Europa er blitt utsatt for press for å tie om forholdene i Xinjiang. Uighurene i USA likeså.

Hvordan ble det slikt?

Uighurene har ikke alltid vært en del av Kinas befolkning. Ved aktiv bruk av politiske midler tok Kina over Xinjiang regionen i 1949. Da het den Øst-Turkestan. Xinjiang er navnet som kinesiske staten ga den. Det betyr “ny grense”.

9-20

2009 i Xinjiang var det et etnisk opprør der rundt rundt 200 mennesker døde, de fleste av dem han-kinesere. I de neste årene ble de fulgt av en del terror episoder utført av noen uigurer.

Video: Youtube 9-20

I 2009 i Xinjiang var det et etnisk opprør der rundt rundt 200 mennesker døde, de fleste av dem han-kinesere. I de neste årene ble de fulgt av en del terror episoder utført av noen uigurer. Som f.eks. 2011 Hotan angrepet, 2014 Kunming angrepet, April 2014 Ürümqi angrepet, May 2014 Ürümqi angrepet og 2015 Aksu colliery angrepet. Den kinesiske staten har alltid vært redd for separatisme i regionen. Etter at den islamske terrorismen dukket opp på verdens scenen, fikk Kina en god unnskyldning for å stramme kontrollen og innføre de umenneskelige omskoleringsleirene. Kina hevder at alt de gjør i Xinjiang er for å hindre terrorisme.

Politiske reaksjoner i internasjonalt

Det har vært overraskende lite politiske reaksjoner internasjonalt. Til tross for at reportasjer om grusomhetene i Xinjiang begynte i april 2017 og fortsetter fremdeles.

Et stort flertall av verdens myndigheter velger å ignorere saken eller størtter Kina i sin behandling av Uigurene.

Den 8.juli 2019 signerte 22 land et brev til FN sin Human Rights Council der de insisterte på slutt av Kinas interneringen av uigurer og andre muslimske minoriteter.

De ville også at Kina skulle åpne leirene for internasjonal inspeksjon.

Noen dager senere kom 37 andre land, blant dem Russland, Egypt og Saudi Arabia, med sitt eget brev der de støttet Kina.

Grunnene til den svake internasjonale reaksjonen er tredelt. For det første, ser en del land på Kina som en rival til USA og er fornøyd med det. For det andre, i landene som støtter Kina, behandler de sin egen indre opposisjon på samme måten. For den tredje, er mange land avhengige økonomisk av Kina. Disse landene vil ikke ødelegge for gevinsten som følger med å ha gode relasjoner med Kina.

Norge: Kinas snille lille pike.

Norge faller i den siste kategorien. Den norske strategien er å ikke blande seg inn. Samtidig i fjor økte Oljefondet med 341 millioner kroner investeringene i to kinesiske selskaper som leverer overvåkingsutstyr til interneringsleirene i Kina. Etter at den kinesiske litteraturviter og regimekritiker Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010 ble Kina rasende og svarte med politisk utfrysing. Norge reagerte med å stille seg passiv og ikke kritisere Kina for brudd på menneskerettigheter. Dalai Lama, en annen fredsprisvinner og Kina-kritiker, ble ignorert av den norske regjeringen, presidentskapet og kongehuset da han besøkte Norge i 2014.

Det finnes ingen garanti for at det som skjer i Xinjiang ikke kommer til å skje andre steder i verden, til og med i den demokratiske Vesten.

Eksperimentet som Kina driver med er veldig farlig. Den kombinerer noen av de verste ideene fra fortiden (konsentrasjonsleirene) og framtidens metoder for digital overvåkning.  På den ene siden streber Kina etter å få normalisert den sterke kontrollen som staten har over befolkningen sin. På den andre siden finnes det flere regimer gjerne vil “importere” den kinesiske modellen for å få «kontroll over» mennesker og grupper i sine egne land.

Adrian Zenz, en uavhengig tysk forsker med fokus på Xinjiang, skriver i the Guradian at den største feilen som landene i EU gjør er at de tolererer Kinas oppførsel. “Så snart Kina slipper unna noe, blir Beijing frekkere.” sier han og påpeker at “Europa trenger sin egen forente strategi til å stå opp og gi motsvar til disse truslene.”

Jens Stoltenberg sier i et intervju med Dagbladet:

Jens Stoltenberg

Kina er en stadig sterkere stormakt som ikke deler våre verdier om demokrati og frihet.

Vi ser det i Hongkong, vi ser når Kina håndterer minoriteter, og vi ser det også i … Norge da Nobelkomiteen ga fredsprisen til en opposisjonell.»

Prinsipper og verdier eller frykt og økonomiske interesser?

Menneskerettighetene er en grunnleggende verdi for den vestlige verden, Norge inkludert. Til tross for det velger ofte vestlige stater til å ikke reagere på brudd på menneskerettighetene.  Spesielt når de skjer i mektige land der Vesten har sine egne økonomiske interesser slik som USA og Kina.

Vil vi med å være tause være med på å støtte utviklingen av mer urettferdighet andre steder i verden? Hvordan vil det påvirke vår egen skjebne?

Er det en kortsiktig plan å ligge flat mens Kina blir sterkere og sterkere? Burde vi i stedet følge prinsipielle retningslinjer, samarbeide med andre demokratiske land og gjøre det tydelig at måten Kina oppfører seg på ikke tolereres?

Når en er villig til å se bort fra og forhandle grunnleggende verdier for å få politisk og økonomisk nytte, kan det hende at en selv mister disse verdiene og må tilpasse seg til en fremmed og umenneskelig verden.

Er det det vi vil?