Utendørs fuglehold er løsningen – ikke problemet

Fugleinfluensaen bekjempes med feil strategi. Dette har har store negative konsekvenser for dyrene det rammer. Det gjør heller ingenting med det reelle problemet: Dyrefabrikkene.
Høne ute i det fri. Foto: Andrew Skowron
Høne ute i det fri. Foto: Andrew Skowron

Etter et halvt år med portforbud, som innebærer at tamfugler må holdes innendørs eller under tak, har Mattilsynet endelig opphevet forbudet. Innesperring har store negative konsekvenser for dyr og er ikke løsningen på sykdommer som skapes og spres av fabrikklandbruket.

Det siste funnet av fugleinfluensa på villfugl var 14. april.

De nordligste funnene var i Bergen.

Likevel har Mattilsynet behandlet hele landet som et risikoområde.

Grafikk: Maxmedia

Samtidig har de vist stor inkonsekvens ved å tillate skadefelling av fugler. Dette innebærer jaging og håndtering av skutte fugler i jordbruksområder. Inkonsekvensen kom også frem ved at de opphevet fangstforbudet av fugler kort tid før vårtrekket.  

Mattilsynet kan ikke gi en fornuftig begrunnelse for portforbudet.

De kan ikke vise til dokumentasjon på smitteoverføring fra villfugler. Ei heller fra utegående tamfugler til kommersielle besetninger. De kan heller ikke svare på hvordan en slik smitteoverføring er mulig med den høye biosikkerheten som slike anlegg har. Dokumentasjon fra flere land viser derimot en annen smittevei.

Den internasjonale organisasjonen GRAIN, Worldwatch Institute og flere forskere peker på det samme:

Dødelig fugleinfluensa oppstår i store fjørfefabrikker. Derfra sprer den seg til miljøet rundt via utslipp til vann og luft.

Video: Youtube

Videre spres det til andre fabrikkanlegg i inn- og utland via den globale handelen med fjørfe og fjørfeprodukt. Dette får støtte fra BirdLife International, som overvåker villfuglenes trekkruter. Det geografiske og tidsmessige mønsteret følger hovedsakelig store vei- og jernbaneruter, ikke trekkfuglene. 

Flere konkrete eksempler

Utbruddene av fugleinfluensa i Nigeria og Laos skjedde etter handel med rugeegg fra allerede infiserte områder i Tyrkia og Thailand

Foto: Pixabay

England hadde sitt første utbrudd av H5N1 på en kalkunfarm med 160.000 fugler og et kjøttforedlingsanlegg.

Infisert kalkunkjøtt importert fra selskapets fabrikkanlegg i Ungarn antas å være den opprinnelige kilden til sykdommen, ifølge britiske myndigheter. 

Foto: Pixabay

Fugleinfluensa har eksistert fredelig med villfugler og småskala fjørfehold i århundrer uten å utvikle seg til en farligere form. Forklaringen er at utendørs tamfugler har lav dyretetthet og rikelig med genetisk mangfold. Det første tilfellet av høypatogen fugleinfluensa oppstod i Kina i 1996, samtidig med den eksplosive veksten i fjørfeindustrien.

Intensive fjørfefarmer, der tusener eller hundretusener av genetisk like fugler oppdrettes innendørs uten å se dagslys, er et ideelt miljø for å spre sykdommer.

Det kan forårsake rask mutasjon av et mildt virus til en mer patogen og svært overførbar stamme.     

Foto: Clement Martz

Stor overvekt av utbrudd i innendørs 

En oversikt fra EFSA, det europeiske Mattilsynet, viser stor overvekt av utbrudd i innendørs lukka besetninger

Av 126 utbrudd i EU fra desember 2020 til februar 2021 hadde kun 18 besetninger utegang.

Video: : Youtube

Et forskningsprosjekt fra området rundt Bodensjøen viser ellers så godt som ingen direkte kontakt mellom villfugler og fugler i fangenskap. Konklusjonen er at sannsynligheten for smitteoverføring er ekstremt liten.     

Til tross for overveldende dokumentasjon fortsetter myndighetene å fremstille portforbud som det viktigste tiltaket mot fugleinfluensa.

Foto: Pixabay

Norges strenge importvern er nok heller forklaringen på at Norge ikke har hatt utbrudd. Det eneste Mattilsynet oppnår med portforbud er å svekke dyrevelferden. Samtidig mister den økologiske merkeordningen sin verdi, og forbrukerne mister muligheten til å velge mer etiske produkter. 

Løsningen

Dersom det er ønske om å hindre fremtidige epidemier blant dyr og mennesker, må man bort fra industrielt dyrehold.

Faren ligger ikke i naturen,

men i våre egne systemer.

Løsningen er ikke å sperre enda flere dyr inne, men heller bygge opp om god dyrehelse gjennom forhold som gir robuste immunforsvar.

Video: Youtube

Samtidig bør myndighetene forholde seg til reelle data når de håndterer helsekriser, i stedet for å videreføre illusjonen om at de oppnår noe ved å ramme ofrene. I dette tilfellet er ofrene villfugler og utegående tamfugler.

Næringen kan ikke fortsette å skylde på villfugler for problemene den selv skaper, og myndighetene kan ikke fortsette å dekke næringen. Det er helt åpenbart at nåværende strategi med å bekjempe fugleinfluensa ved å sperre tamfugler inne er feilslått.