Står pelsdyrforbudet i fare?

mink med blodig øre
Mink med blodige sår, på farmen til tidligere leder i Telemark Pelsdyralslag.
FOTO: Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet 2012

Den 14. juni 2019 vedtok Stortinget å legge ned pelsdyrnæringen fra 2025 ved en styrt avvikling. Nå har Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet uttalt at de vurderer å forandre kompensasjonsordningen for pelsdyrbønder. For dyrene er det dårlig nyheter.

Nyheten ble heller ikke godt mottatt av Nettverk for dyrs frihet som skrev dette på Facebook: “Dette kan føre til utsettelser og at avviklingsperioden forlenges, og i verste fall til at hele forbudet blir skrotet!”

Hvorfor ble det bestemt å legge ned pelsdyrnæringen?

mink med avbitt øre
Mink med avbitt øre, på farmen til rekrutteringsansvarlig i Rogaland Pelsdyralslag.
Foto: Nettverk for dyrs frihet & Dyrebeskyttelsen Norge 2010

Norge har hatt en pelsdyrnæring siden 1920-tallet da pelsdyr ble tatt med fra Amerika. Dyrevelferden vi ser i dag ligner mye på den vi kunne sett i 1920. Det har skjedd lite til ingen forbedringer i dyrevelferden for pelsdyr. Mye av pelsdyroppdrett anleggene er fortsatt i sin opprinnelige form som da de ble først bygget tidlig på 1900-tallet.

En pelsfarm som viser stygt skadet minker.
Video: Nettverk for dyrs frihet 2010

Det er klart at det er problematiske forhold pelsdyrene lever i hvis man ser på de faktiske forholdene. Minken og blåreven som hovedsakelig blir brukt i pelsdyroppdrett i Norge er ville dyr, med tilhørende adferd. De er aggressive og blir svært stresset og redde av mennesker og sine unaturlige levekår.

I motsetning til andre dyr som kuer, griser, sauer, geiter, hunder og katter som har blitt selektivt avlet opp til å være vant til mennesker og deres nærvær, har blåreven og minken kun blitt avlet i stor skala fra 1865, da det første store anlegget ble opprettet i Alaska, USA. Å avlen har hovedsakelig fokusert på hva som var mest økonomisk, pelskvaliteten.

Disse ville dyrene har et særdeles behov for stor plass, til å grave, til å gjemme seg for større rovdyr, plass til å løpe, og til å jakte. Det er deres naturlige adferd.

For å forstå hvorfor pelsdyrnæringen ikke hører hjemme i det tjueførste århundre kan vi bare se på noen av paragrafene i dyrevelferdsloven.

§ 3. sier: “Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.”

§ 23. om dyrs levemiljø sier: Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.”

Så kun ut i fra disse to paragrafene i dyrevelferdsloven ser vi at hele industrien bryter med loven.

En pelsfarm som viser vanlige forhold i industrien.
Video: Nettverk for dyrs frihet 2012

Det var dyrevernsgruppen «Nettverk for dyrs frihet» og Dyrebeskyttelsen som spilte en avgjørende rolle for å få på plass et forbud, med sine mange års dokumentering av forholdene på pelsfarmene med flere titalls inspeksjoner. Dyrevernsgruppen overlot alle bilder og videoer til NRK og resultatet ble Brennpunkt dokumentaren Pels i 2014.

Dokumentaren skapte en mediestorm som satte hele industriens og dens ledere og supportere under sterk kritikk for de sjokkerende forholdene dyrene levde under. Kannibalisme, underernæring, syke dyr, forstyrret oppførsel, var bare noen av tilfellene som ble dokumentert.

Landbruksministeren ga næringen beskjed om å begynne å avle en mink og rev som fulgte loven, og som var mer domestisert enn det som ble holdt da. Denne beskjeden fulgte næringen ikke. De gjorde heller det stikk motsatte og fortsatte avl etter kvalitet for økonomisk gevinst.

Landbruksministeren kommenterer skadde og syke dyr i norske pelsdyrfarmer.
Video: NRK TV 31.10.2010

Til tross for at det var åpenlyst at den norske pelsdyrnæringen ikke kunne eksistere lengre. Selv om den brøt loven på mange punkter. Selv om næringen åpenbart var råtten fra topp til tå. Og ikke minst til tross for at ledere innen næringen løy det norske folk rett i trynet. Fikk den fortsette nærmest uforstyrret frem til Venstre fikk gjennom et forbud i den såkalte Jeløyaplattformen i 2017.

Norge er ikke alene om å vedta forbud mot pelsdyroppdrett. 14 andre Europeiske land har helt eller delvis forbud for oppdrett av dyr for pels. Deriblant Storbritannia, Nederland og Danmark, så det er ikke et nytt eller ekstremt tiltak Norge har fattet.

Eksperter om pelsdyrhold

revevalp i skittent bur
Revevalp i skittent bur, på farmen til tidligere leder i Aust-Agder Pelsdyralslag.
Foto: Nettverk for dyrs frihet & Dyrebeskyttelsen Norge 2010

Fagpersoner og eksperter som ser på dyrevelferd og faktisk tar hensyn til dyrenes velferd er enige, pelsdyrhold av ville dyr i små bur er ikke forenlig med god dyrevelferd.

Den norske veterinærforening (2019): “Veterinærforeningen mener at “… dagens pelsdyrhold er uforenlig med dyrevelferdslovens krav i §§ 22 – 24 og dermed ikke er tilfredsstillende når det gjelder å ivareta dyrenes naturlige atferdsbehov. Vi tror ikke forholdene kan bli gode nok uten vesentlige endringer i driftsformen.”

Professor Donald Broom (2011): “The improvements in fur production systems in Norway, including those specified in the current legislation, seem to us to be unlikely to result in good welfare for most animals.”

Mattilsynet (2015): ”Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende. (…) Basert på vår kunnskap om domestisering og dyrs atferdsbehov er det god grunn til å anta at disse dyrenes artstypiske behov ikke blir tilfredsstilt i dagens driftsformer.”

EUs veterinærvitenskapelige komité (2001): “The report concludes that the typical mink cage impairs mink welfare because it does not provide for important needs…” (…) “The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes.”

Hvilke konsekvenser har nedleggelsen av pelsdyrnæringen?

Per dags dato er det igjen rundt 200 farmer som driver med mink og revehold for pels, og det er fordelt omtrent 450 ansatte på farmene. Det var en av norges mest lønnsomme sektorer innen landbruk. Alle disse menneskene taper penger og mister jobben, men nå støtter staten dem delvis med et program på 850 millioner kr. Det er leit at det går utover mennesker som kanskje ikke vet annet eller har gjort noe annet hele livet sitt. Derfor er også et kompensasjonsprogram på sin plass.

Vi må ikke glemme at pelsdyrnæringen er en fundamentalt ulovlig næring ved sine iboende brudd på dyrevelferdsloven. Lovbrudd som i andre sammenhenger ville gitt bøter eller fengselsstraff. For dyrene er det helt klart positivt at næringen legges ned.

Vi får håpe og jobbe for at Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets nye kurs ikke setter nedleggelsen i fare. AP er riktignok offisielt i mot pelsdyrhold, men hvis debatten om kompensasjonen av bøndene kommer opp igjen kan forbudet utsettes og i verste fall på ubestemt tid.

Maxmedia vil gjerne ha flere meninger og synspunkter. Send oss din tekst her, og du kan lese mer om å sende inn innlegg til oss her.